Kai

@blueskai.eurosky.social

Music enthusiast for a living. Dad joker for a dying.

Ny dag, nye muligheter til å forandre meg etter å ha forandret meg etter å ha forandret meg etter å ha forandret meg de seneste tjue årene. Eller å bare være meg selv. Det er også et alternativ.

Det er egentlig oppsiktsvekkende få folk som aksepterte jobbene mine i media og musikkbransjen som «ordentlige». Jeg er ikke bitter lenger, men jeg har en liten liste over de som faktisk stilte opp. De har mye godvilje her.

For 40 år siden pleide jeg å pendle i dette området, Carl Berners plass. Jeg var 15, tok toget fra Moss til Oslo S og så trikken til Sinsen for å jobbe i radio. Hvis jeg ikke fikk den muligheten aner jeg ikke hva det hadde blitt av meg. Ungdommer må få muligheter.

Buss 31 til Grorud, mørkt ute, bygninger rundt

I dag har jeg snakket med noen om fremtiden min, og den gjør at jeg har det bedre enn på lenge. Utenforskap løses ved at noen sier ja i stedet for nei.

Moren min og jeg har et ganske avslappet forhold til døden. Aller mest hun, som klarer å vri de fleste temaer til over til det. F.eks. "det er generalforsamling i mai, men hvis jeg er dau da får du gå og stemme i stedet."

I gamle bilder fant jeg en artikkel jeg hadde scanna som jeg føler flere fortjener å lese. Den er fra det småspekulative ukebladet Aktuell Krim nr 18, 1976. Beklager kornetheten, jeg la ut den på Facebook i 2009 og det var sånn Facebook gjorde med bildene da. Hvor mange feil finner du?

Overskrift i krigstyper:
DETTE ER EN
GOSPELGRUPPE
OG DE TRENGER A HA HERREN
MED SEG!

Av Jan Erik Bjørn

Undertittel i RØDE krigstyper:
GITAREN ER LIVSFARLIG 

Bilde: To bilder av musikere som spiller og synger på en scene. Trass i artikkelens innhold er alle gitarene på bildene kassegitarer uten innebygd pickup, med mikrofon foran hullet i resonanskassa.Hvor mange unger mennesker kaster seg vel ikke hver eneste uke ut i dans til tonene av en elektrisk gitar. Hvor mange vet vel at det kanskje er dødens toner de danser til? Kun de aller færreste. Og hvor mange av disse langhårede råbarkede musikerne vet vel at dette kanskje er deres siste konsert? Svaret er vel det samme. Kun de aller færreste. Det skulle være nok å minne om kun 32 år gamle John Bostoll, stjernegitarist i det engelske poporkesteret «the Shadows». Han ble funnet død av sine (sic) kone etter å ha foretatt noen plateinnspillinger. Vi kan nevne flere eksempler på dette. Berømte Rolling Stones hadde en musiker ved navn Bill Wyman. Under en konsert i Danmark falt han om. Han måtte bæres ut og overleve ved et mirakel. Hver eneste dag er unge og gamle i berøring med elektriske gitarer. Et lite hull i ledningen eller en gal kopling kan bety den visse død. De fleste har en eller annen gang fått et lite støt, satt seg og slappet av, men så fortsatt med innspillinger, trening, konsert eller hva det nå måtte være. De færreste tar seg en slik advarsel ad notam. Skal det være konsert for ungdommen skal det være elektrisk. Den vanlige gitaren finnes skjeldnere og skjeldnere på scenen. Nå er det elektrisiteten som skal få ungdommen til å danse seg fra sans og samling. Og kanskje få en ung musiker til å møte en alt for tidlig død. Døden spiller på gitar. Er du en av dem som danser med?

Det var litt mur-ring da denne veggen mellom fotballbanen og arbeiderboligparken på Grorud ble satt opp. Men jeg synes at det ble fint etter at den ble dekorert.

Veggmaleri, med kjente landemerker fra Groruddalen.

79-bussen fra Grorud til Lambertseter er forsinket, så jeg føler at det er høyst relevant med en samferdselsminister herfra. (Anekdotisk overdrivelse.) Med økt kjøpekraft i tillegg kan Ruter kanskje på sikt redusere antall billettkontroller her. (Erfaringsmessig færre i andre drabantbyer.)

Nok en gang kom jeg raskere frem til Oslo sentrum enn de som valgte bilkø. (Anerkjenner samtidig at kollektivtrafikk kan være upålitelig og ubekvemt.)

Passerer Bauhaus i Vestby og tenker på at kjeden tapte en milliard på satsingen i Norge. Å stå opp om morgenen har aldri vært en garanti for noe som helst i næringslivet. Ingen grunn til å tro på hypen, men vi kan heller stå opp for det vi tror på.