Martin Årseth

@martinarseth.bsky.social

Redaktør i Syn og segn martin@synogsegn.no Men det går mest i Sportsklubben Brann her.

Som de fleste andre syns jeg motstanden mot mørkhuda skuespillere i film er teit, men jeg ser liksom aldri noen føre argumentet eksplisitt. Kanskje handler det om at det har blitt så lite kult å være «woke»? Men jeg syns det bør sies likevel, så her er det jeg mener.

Odysséen, tykkjer eg, tek seg heilt fantastisk godt ut i Arne Garborgs attdiktning. Men boka kom berre ut i åra 1918–1919. Difor har eg tilrettelagt henne som ebok. Ei tidleg utgåve av epubben er no på plass, og ein skrivarvennleg pedeff er på veg. Alt gratis, sjølvsagt. github.com/holten/odyss...

Kvadratisk tittelside med John Flaxmans portretteikning av ein laurbærinnkransa Odyssevs i profil frå 1793. Tekst: Odyssevskvædet. Homer / A. Garborg.

Hugsar OL-finalen i singelsculler i 2004 som noko av det mest intenst spennande eg har sett av individuell idrett. Fantastisk prestasjon av Olaf Tufte. Trist at han har gått bort så tidleg, og ekstra trist at det skulle skje den store ro-sommaren 2026. Kvil i fred.

Det koker i meg av sinne når jeg leser om rasismen som igjen rammer Sumaya Jirde Ali. I årevis har ytre høyre gjennomført en ondskapsfull kampanje mot henne. Og det får ikke konsekvenser. Det kan vi faen ikke godta. Modige Sumaya fortjener så mye bedre.

Dei seier at kattar er smarte, men katten min går ut i svalgangen, kikar litt på folka som går forbi i smauet utanfor, går ned trappa og får heilt fullstendig panikk utanfor døra til leilegheita under mi fordi han ikkje skjønar at han er i feil etasje.

Du som har skrudd opp Aston Villa-skilt på einebustaden, du som seier "vi" om Newcastle United, sjølv om du er oppvaksen over 500 km frå Tyne and Wear, du som har sesongkort på Elland Road men ikkje går på eliteseriekampar i heimstaden, gutane dykkar vart ihelslegne.

Eg hadde tre plakatar på guterommet som liten. Ein av Per-Ove Ludvigsen, ein av Paolo Maldini og ein av Erland Johnsen (inga samanlikning for øvrig). I dag er det 20 år sidan eg ein fyr prikka meg på skuldra på gata i Ålesund og spurde etter vegen til Color Line Stadion. Det var Erland Johnsen.